Fortellinger fra en karantenetilværelse
I disse Corona-tider
Tilgang
Den første utfordringen var å finne ut hvordan jeg skulle komme meg inn i leiligheten min, når samboeren min, som har karantene, hadde kommet hjem før meg og allerede tatt på dørhåndtaket både utenfra og inne i leiligheten.
Mat og manøvrering
Den neste var at samboeren min, som er veldig snill og ønsket å spare meg for en tung bør, handlet inn mat for oss begge og satte alt inn i kjøleskapet. Da handlet det ikke bare om hvordan jeg skulle lukke opp døra til kjøleskapet, men hvordan jeg skulle kunne ta på og spise maten. Selv en uåpnet flaske Farris kan smitte.
Det umiddelbare spørsmålet oppsto: Hvor mange ganger i løpet av ett minutt kan man vaske hendene eller bruke antibac før huden tørker helt ut? Altså: I tillegg til antibac er det lurt å ha håndkrem lett tilgjengelig: én til ham, og én til meg.
Vi er heldige som har separate bestikk til gjester og hverdag (jeg er visst blitt gjest), samt en gjesteseng på samboeren min sitt hjemmekontor og et eget bad til gjester, i tillegg til vårt eget soverom og ensuite bad. Siden samboeren min er i karantene og har som følge av det, hjemmekontor, valgte han å sove på kontoret og bruke gjestebadet, mens jeg får sove på soverommet og bruke badet «vårt.» Vi har heldigvis også en treseters sofa i stua, så vi kan sitte en meter fra hverandre og likevel se på fotballkamp med Manchester United sammen. Veldig viktig! Men hvem som regjerer over fjernkontrollene, er ikke lett å avgjøre, spesielt når det er uenighet om lydstyrken som trengs for å kunne nyte fotballkampen fullt ut.
Det er en komedie i seg selv å se oss forsøke å holde en meters avstand fra hverandre og samtidig gå forbi hverandre i gangen. Vi får gi det betegnelsen moderne dans eller improteater.
Antibac og alternativer
Vi måtte ha et eget strategimøte om vannkoker og termokanner. Jeg er blitt den utnevnte vannkokeren, og vi har for anledningen hver vår termokanne. Det er bare at, for å helle vann i de respektive termokannene, må jeg ta på dem begge. Når jeg skal helle vann fra vannkokeren over i termokanna til samboeren min, må jeg ta den fram og lukke den opp, og så tar jeg på vannkokeren med de samme hendene som jeg tok på termokanna hans med. Deretter heller jeg vann i kanna og lukker den. Så, til slutt, må jeg ta fram egen termokanne og gjøre det samme igjen. Å unngå smitte er altså nærmest umulig, og å bruke antibac før og etter hver gang jeg tar i noe han har vært bort i, er både krevende og bisart. Alt tar tre ganger så lang tid som vanlig og må tenkes nøye gjennom…
Alternativt kan vi gjøre det slik at han tar fram og åpner egen termokanne, legger den fra seg og rygger en meter slik at vi overholder den anbefalte avstanden. Så kan jeg komme fram og fylle termokanna hans uten å ta på den og deretter rygge en meter slik at han kan komme fram og sette lokket på termokanna si igjen. Rene koreografi. Jeg setter på ballettmusikk av Tsjajkovskij mens dansen gjennomføres.
Jeg er evig takknemlig for en som - bevisst eller ubevisst - valgte å dra hjem fra jobb uten å ta med seg den nesten helt fulle flaska antibac som vedkommende hadde stående på skrivebordet sitt; for da kunne jeg stjele den, før jeg selv dro hjem. (Lettere å få tilgivelse enn tillatelse, som det heter.) Den har fått æresplassering på kjøkkenet hjemme, selvfølgelig ved siden av vannkokeren og vis à vis kjøleskapet.
Må finne en lur måte å tømme søppelet på.
Munnbind-moro
Vi fikk etter hvert avklart at jeg kan gå ut med munnbind, men ikke samboeren som nettopp har kommet hjem fra utenlandsreise. Så fikk vi beskjed om at antibac og munnbind er igjen å finne på apoteket 23. mars. Fram til da… Utfordringen nå er å finne ut hvordan jeg kommer meg til apoteket 23. mars for å kjøpe munnbind uten å ha munnbind for å kunne gå ut for å kjøpe munnbind…
Så gikk brannalarmen. Vi får håpe at det kun er en øvelse, for vi kan ikke gå ut…