Fortellinger fra en karantenetilværelse 2

Smittefare v. alt med måte

Ut av buret

Det gjelder å sette seg inn i hvor lenge viruset overlever på en flate avhengig av hvilken flate det dreier seg om. For noen flater er det snakk om 15 minutter, mens for andre kan det være timer eller dager. Det er visst forskjell på ventilasjon inne og friluft, også, så man må holde tunga rett i munnen. Tunga skal nok uansett være i munnen i disse koronatider...

Jeg fikk etter hvert vite at jeg kunne gå ute så lenge jeg holdt en meters avstand og hadde på meg hansker. Plutselig følte jeg meg som et menneske igjen! Imidlertid oppdaget jeg at det ikke var rett frem å våge seg ut i den store koronaverdenen. Det reiste nemlig spørsmålet om hvordan ta av og på seg verneutstyr uten å overføre smitte. Med én gang jeg tok fram hanskene, hadde jeg nemlig tatt på dem og således overført eventuell smitte. Da måtte jeg finne fram andre hansker og prøve på nytt, men kun ved å ta på den øverste kanten på den ene hansken. Etter at jeg hadde fått den på, var det enkelt å ta på den andre. Men så var det å komme hjem igjen og ta dem av. Jeg er nemlig vant til å ta av hanskene ved å dra i fingertuppene, men det kom ikke på tale nå! Eller rettere sagt: Det gikk helt fint å ta av venstre hansken, mens høyre hansken fortsatt var på, men så var det å ta av den høyre uten å smitte med den nakne venstre hånda... Da var det rett og slett å ta tak i den øverste kanten med venstre hånd og rulle hansken halvveis ned, så riste høyre hånd og vri fingrene for å få av resten av hansken uten å komme bort i den med huden fra venstre hånd. Å ta av og på seg hanskene har altså vist seg å være en treningssak. Øvelse gjør mester!

Renslighet og effektivitet

Vi fant så ut at såpe og vann var mer effektive til å ta knekken på viruset og forhindre smitte enn antibac. Antibacen har dermed mistet sin hedersplass. Kollegaen min kan, som en følge av dette, få antibacen i retur – hvis vedkommende vil ha den, da. Jeg kan jo love å vaske flaska med såpe og vann før jeg leverer den tilbake…

Overlevelsesevne

Nylig helte samboeren min vann fra termokanna si opp i koppen sin og la merke til at det sprutet opp fra koppen hans slik at dråpene falt ned i koppen min som sto ved siden av. Her var det snakk om både keramikk og vann, så for å være på den sikre siden, skylte han koppen min og satte den på benken igjen. Det var bare at han hadde tatt på den i tillegg til dråpene med vann som var igjen etter at han hadde skylt den. Jeg måtte derfor vaske både koppen min og kjøkkenbenken med såpe, og så vaske hendene mine med såpe etterpå.

Det er også slik at man raskt følger gamle vaner, når man er i karantene/isolat hjemme. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg nesten har gått inn på badet samboeren min bruker, som er "off limits" for meg. Han er en oppfinnsom og kreativ sjel, så han fant en tydelig og morsom måte å sørge for at jeg ikke fortsatte å gjøre den feilen. Jeg har ikke gått feil siden.

Isolat v. karantene

Når samboeren min er isolat, jeg er i karantene, og vi bor i en og samme leilighet, gjelder det å ta de relevante forholdsregler. Jeg trodde i et øyeblikk at leiligheten var blitt hjemsøkt. Jeg la først merke til det en dag, da en kopp plutselig dukket opp på en skammel midt i gangen. Hvordan havnet den der, hvem plasserte den der, og hvorfor? Gjennom en vegg hørte jeg en stemme og undret meg umiddelbart: Gud, er det deg? Han var visst tørst, da Han ba om vann, og selvfølgelig skulle jeg ikke skuffe Herren, for konsekvensene kunne være skrekkelige. Som en trofast og lydig tjener, skyndte jeg meg inn på kjøkkenet, satte på vannkokeren og fylte så koppen til Herren med kokt vann. Når jeg neste gang passerte gjennom gangen, hadde koppen forsvunnet, og skammelen var tilbake på plass.

Jeg la merke til at koppen var blitt strategisk plassert ved siden av en sparebøsse. Jeg er ikke sikker på hva Herren vil si meg med dette, men jeg følger nøye med...